Den talespråklige metode

Denne fagartikkelen forklarer utfordringene elever med nedsatt hørsel har og undervisningsfilosofien til Briskeby videregående skole, den såkalte «talespråklige metode». Vi deler den her både for fagpersoner, brukere, pårørende og elever med interesse for temaet.

 

Artikkelforfattere: Anne Elisabeth Strøm, lærer på Briskeby videregående skole og audiopedagog Marit Gaudernack, tidligere tilknyttet til HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester.

Bilde av Marit Gaudernack
Marit Gaudernack
BIlde av Anne Elisabeth Strøm
Anne Elisabeth Strøm

Briskeby videregående skole gir opplæringstilbud til tunghørte som primært baserer sin kommunikasjon på norsk talespråk. Skoletilbudet ved Briskeby er et spesialpedagogisk alternativ som omfatter både konkrete tiltak, metoder og bestemte måter å organisere opplæringen på og en ideologi eller pedagogisk plattform som preger hele skolen og virksomheten. Tilbudet kjennetegnes av svært gode rammer for undervisning av målgruppen tunghørte med fysisk-, teknisk- og pedagogisk tilrettelegging. Læringsmiljøet er preget av en helhetlig tilnærming med vekt på både faglig læring og sosial utvikling.

Tunghørte elever utgjør en uensartet gruppe. Et hørselstap er individuelt og mange faktorer spiller inn, blant annet type hørselstap, når hørselshemmingen oppstod, nytte av høreapparat eller Cochlea Implantat (ci). Det de tunghørte elevene har felles er at hørseltapet er usynlig og at de alle har opplevd kommunikasjonsbrudd, situasjoner der de ikke har hørt, oppfattet eller forstått. De er sårbare for støy og er ofte avhengig av å se den som snakker. Mange kan ikke nyttegjøre seg auditiv informasjon alene og har gått glipp av mye. Dette gjør dem til en pedagogisk sårbar gruppe.

Undervisningen på Briskeby er elevsentrert. Klassene er små. Grupper på maksimalt 8 gir mulighet for aktiv deltaking for elevene. Det er gode lysforhold for munnavlesning og elevene sitter i en halvsirkel vendt mot læreren og kan dermed se og munnavlese hverandre og læreren. Elevene får mulighet til utnyttelse av hørselsrest ved hjelp av moderne hørselstekniske hjelpemidler og akustisk tilrettelegging. Det er teleslynge i alle klasserom. Læreren bruker mikrofon og elevene har mikrofon på sin pult slik at alt de sier også forsterkes gjennom teleslyngen.

Skolen er samlokalisert med Briskeby kompetansesenter. Dette bidrar til å skape et tilbud som gir elevene tilgang til en rekke fagpersoner innen det hørselsfaglige feltet. Gjennom senterets audiopedagoger lærer elevene om egen hørsel og kommunikasjon. De blir trygge på egne behov og mulig tilrettelegging med tanke på studier og arbeid. Det er i tillegg etablert samarbeidsrutiner mellom skolen og kompetansesenteret for å kartlegge den enkelte elevs hørselsstatus og evne til å oppfatte tale. Resultatene fra kartleggingen blir deretter brukt til å informere lærerne om den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Skolen har egen audioingeniør som har ansvaret for å oppdatere det hørselstekniske utstyret og veilede elever i bruk av høreapparat og andre tekniske hjelpemidler

Bilde av HLF Briskeby kompetansesenter om sommeren

Undervisningsmetoden på Briskeby betegnes som en naturlig talespråklig metode som består av en kombinasjon av maksimal utnyttelse av elevens hørselsrest ved hjelp av høreapparat eller ci og tekniske hjelpemidler, munnavlesning og naturlig mimikk og kroppsbevegelser. Lærerne har samtidig et kontinuerlig fokus på kommunikasjon og språkutvikling. De har kunnskap om hvilke konsekvenser et hørselstap kan ha for språkutvikling og læring og hvordan lærestoffet kan gjøres tilgjengelig for den tunghørte eleven, hvordan de kan kompensere for det eleven ikke oppfatter auditivt. Klassesamtalen er det bærende element i undervisningen. Gjennom dialogen lærer elevene å reflektere over aktuelle faglige problemstillinger, de får trening i å formulere fagstoffet med egne ord og ved bruk av fagterminologi.

En tunghørt elev er avheBilde av mann som roper i en blikkboks med snorngig av strukturert undervisning, tydelig kommunikasjon og oversiktlige kommunikasjonssituasjoner. Siden hørselshemming er et sansetap, tar den hørselshemmede gjerne i bruk andre sanser, som for eksempel syn, for å kompensere for hørselstapet. Som en følge av dette er hørselshemmede, avhengig av når hørselstapet oppsto, ofte svært dyktige til å munnavlese og sensitive i forhold til å tolke ikke-verbal kommunikasjon i form av mimikk og kroppsspråk. Tunghørte kan være svært gode kommunikasjonspartnere når forholdene ligger til rette for det, men hvis derimot ikke lyd, akustiske forhold og lys er adekvat, og kommunikasjonssituasjonen er uoversiktlig eller består av mange mennesker, kan kommunikasjon bli svært anstrengende og utfordrende. Dessuten kan ikke mer enn ca 1/3 av talelydene munnavleses. Vokalene er lette å se, men det er konsonantene som er meningsbærende. Resten består av intelligent gjetting ved hjelp av kombinasjonsevne og logikk. Det er lett å misforstå eller gjette feil. Kommunikasjonsbrudd gjør at det brukes mye energi på å få med det som skjer. En følge av dette er at kommunikasjon ofte oppleves krevende og anstrengende fordi de store deler av skoledagen må mobilisere maksimal grad av konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Høyt konsentrasjonsnivå over tid fører også til stramme og verkende muskler i nakke og skuldre. Det er derfor viktig for den hørselshemmede eleven med variasjon i undervisningen og pauser.

For å kunne munnavlese er den hørselshemmede avhengig av å se munnen på den som snakker og avstanden kan ikke være for stor. Mange tunghørte understreker at det er lettere å munnavlese personer de kjenner, så i undervisningssammenheng er kontinuitet viktig. I et klasserom er det viktig at eleven ser de andre elevene, og det er viktig at eleven vet hvem som snakker, hvor lyden kommer fra. Kjennskap til tema gjør det også enklere å få sammenheng. Det er derfor viktig med struktur og forutsigbarhet i undervisningen. Det er naturlig at de tunghørte basert på erfaringer vil utvikle kompensatoriske strategier for deltakelse i kommunikasjon og samspill. Hvis kommunikasjonssituasjonene er uoversiktlige eller ikke tilstrekkelig tilrettelagt, kan det utvikles strategier av negativ art i form av tilbaketrekking og passivitet, fordi det å hele tiden skulle spørre opp igjen er anstrengende og krever personlig styrke.

Elevenes sterke visuelle orientering utnyttes i undervisningen. Visualisering i form av skriftlig støtte og bruk av bilder er et viktig grep for å kompensere for det eleven ikke hører. Det kan gjøres ved bruk av tradisjonelle undervisningsmetoder som tavle og kritt, eller ved hjelp av moderne utstyr som digitale tavler og internett. Den nye teknologien gir helt nye muligheter til fleksibel bruk av tekstdokumenter og stikkord, bilder og animasjoner. Forelesningsnotater kan lagres og være tilgjengelige for elevene på skolens læringsplattform. Ved bruk av lydfiler og filmsnutter er det viktig å være oppmerksom på at det krever at man også laster ned tekst. I engelsk og fremmedspråk er lydskrift et uvurderlig verktøy fordi symbolene kompenserer for lydene den tunghørte ikke har mulighet til å oppfatte.

Nedsatt hørsel kan ha betydning for den språklige utviklingen. Tunghørte elever vil ofte ha en større utfordring ved innlæring av begreper enn normalthørende, da de ikke har samme mulighet til auditivt kontroll av om begrepet er forstått. De bades ikke i språk på samme måte som normalthørende, og det normalthørende snapper opp gratis, må ofte øves opp hos den tunghørte. Dette kan også bidra til språklig forsinkelse som får pedagogiske konsekvenser. Tunghørte kan ha problemer med hensyn til kommunikasjon og inntak av informasjon, noe som hos enkelte kan få konsekvenser for begrepsforståelse, kunnskapstilegnelse og språkferdigheter i form av dårligere ordforråd, utelatelse av småord, usikkerhet i preposisjonsbruk og syntaks. Læreren må derfor ha et kontinuerlig fokus på elevens begrepsforståelse og språkutvikling også i videregående opplæring. Dette innebærer både innlæring av ord og begreper, grammatisk kontroll og forståelse av ord, begreper og kontekst. Læreren må snakke tydelig og bekrefte at eleven har forstått det som ble formidlet. Fagstoffet introduseres på et språk eleven forstår og så kan læreren gradvis introdusere et mer sofistikert språk.

Noen elever kan ha store problemer med å oppfatte tale, både under optimale forhold og spesielt i støy. Dette er ofte elever med cochleaimplantater eller elever med kombinert syns- og hørselsnedsettelse. Disse elevene har stort behov for visuell tilrettelegging i form av tydelig artikulasjon og korte, presise setninger uten innskutte bisetninger. For disse elevene er det spesielt viktig at skoledagen er godt organisert, undervisningen er variert og det legges inn pauser.

Noen elever kan ha behov for individuell oppfølging av logoped eller audiopedagog for å trene spesielt på uttale, lyttetrening eller begrepsforståelse. Når det gjelder elever med ci kan individuell oppfølging være viktig for å få optimalt utbytte av ci, lære å stole på egen hørsel og bli bevisst sin stemmebruk.

Bilde av person som argumenterer for sin sakPå Briskeby brukes det mye tid på å bygge opp elevenes kommunikative ferdigheter, sosial kompetanse og selvtillit. Lærerne bygger bevisst opp under den enkelte elevs faglige plattform og gir verktøy for faglig deltakelse og utvikling. Gjennom nær dialog med elevene, god oversikt over hva elevene kan og er gode til, kan undervisningen tilpasses på best mulig måte for den enkelte elev. Et overordnet mål er at elevene skal bli trygge til å uttrykke seg og utvikle sin egen stemme. Ikke minst er det viktig at eleven lærer å mestre hvordan språket brukes i kommunikasjon med andre, både i diskusjoner og i sosial sammenhenger. En kvantitativ spørreundersøkelse blant elever, foreldre og lærere i 2003 viste at elevene oppfattet en nær dialog og samarbeid med lærerne om sin læring som viktig i læringen på skolen. [AnythingPopup id=»2″] De blir gjennom dette verbale og utvikler en høy grad av dialogferdighet, noe som tilbakemeldes fra eksterne sensorer når det årlig arrangeres offentlig muntlig eksamen.

Læring skjer ikke bare i klasserommet. Det er viktig at skolens læringsmiljø gir en trygg ramme som gir elevene mulighet til å utvikle seg språklig og sosialt slik at de kan mestre livet på ulike arenaer. Læreplanene for kunnskapsløftet legger vekt på sosial kompetanse og både forskere og representanter for næringslivet trekker frem god sosial kompetanse som viktig i dagens samfunn. Fokus på utvikling av sosiale ferdigheter er viktig for å styrke helhetlig livsmestringskompetanse. [AnythingPopup id=»3″] Elevtjenesten er en viktig del av Briskebys helhetlige tilbud. Miljøarbeiderne følger opp elever på hybel, arrangerer frokost og middag, sosiale aktiviteter og turer.

Faget engelsk – et eksempel

Montasje med det Britiske flagg med ordlisterEt fag som kan illustrere hvor viktig det er å tilrettelegge undervisning for å gjøre den tilgjengelig for tunghørte elever er engelsk. Engelsk har blitt et verktøy som de aller fleste trenger å kunne bruke effektivt og med sikkerhet både i jobb og i fritiden. For å trene språkferdighet trenger elevene trening i å lytte til og å bruke språket. [AnythingPopup id=»4″] Rammene for undervisning og metodene som brukes gjør det ofte svært vanskelig for tunghørte elever å få tilgang til det engelske språk.

Med et hørselstap vil ikke alle språklydene kunne oppfattes, eller de forvrenges – noe som videre gjør det utfordrende å produsere lydene riktig. Dette skaper usikkerhet. De mange høyfrekvente lydene i engelsk er vanskelige å oppfatte og gjør det utfordrende å skille mellom ord. Det faktum at det er stor forskjell på hvordan ord uttales og skrives i engelsk, mange flerstavelsesord og trykksvake endelser gjør det ekstra utfordrende å tilegne seg faget. For å få tilgang til språket vil noen elever kunne ha behov for å øve opp ferdigheten i å stole på å gjenkjenne de engelske språklydene i skjermede omgivelser uten bakgrunnsstøy. Ved gradvis å venne seg til å tolke lydinntrykkene vil eleven kunne stole på dem også i mer utfordrende lytteomgivelser i gruppe. Det er også viktig å få god tilgang til språket ved å forholde seg til en kjent stemme, læreren blir en viktig språkmodell.

Auditiv input alene er ofte ikke tilstrekkelig for å få tak i språket for en tunghørt elev. For å kompensere for lydbildet som er borte, har eleven stor nytte av utstrakt bruk av visualisering og lydskrift i undervisningen. Lydskrift kan tilnærmet nøyaktig gjengi talt språk fordi alle lyder har sitt eget fonetiske symbol. Det såkalte IPA (International Phonetic Alphabet) brukes i ordbøker og lærebøker og dagens digitale ordbøker som Ordnett Pluss og iFinger gjør lydskrift lett tilgjengelig for elevene.

Ungdommer eksponeres i dag for engelsk språk på mange arenaer og har ofte et stort passivt ordforråd. Men passiv eksponering er ikke nok. Elevene trenger muligheten til deltakelse i muntlig kommunikasjon, uttale og konversasjon. For tunghørte elever er det viktig at det legges til rette for at de kan trene muntlig i trygge omgivelser uten bakgrunnsstøy. De kan trenge flere repetisjoner for å tilegne seg nye ord og begreper. Innøving av fraser og faste uttrykk er også nyttig fordi det vi kan og gjenkjenner trenger vi ikke bruke så mye energi på, det frigjør kapasitet til ny læring.

Tilrettelegging i videregående skole:

  • Bilde av en undervisningssituasjonIndividuell oppfølging – alle tiltak avtales med eleven
  • Gruppestørrelse som muliggjør aktiv deltaking i undervisningen
  • Læreren må legge til rette for en aktiv elevrolle
  • Lærestoffet må gjøres tilgjengelig for eleven
  • Vanskelige ord og begreper forklares
  • Kontinuerlig fokus på språkutvikling
  • ”Enkle ting” må automatiseres for å frigjøre kapasitet til ”problemene” (lære fraser)
  • Visualisering: viktige beskjeder, tema og stikkord på tavle, smartboard etc
  • Snakk tydelig og ha øyekontakt med eleven
  • Snakk én om gangen og gjenta elevinnspill
  • Hvis eleven ikke forstår: omformulere framfor å gjenta
  • Teknisk tilrettelegging og hjelpemidler må fungere
  • Unngå bakgrunnsstøy og ” vonde” lyder
  • Gode lysforhold som muliggjør munnavlesning
  • Eleven bruker mye krefter på å oppfatte (høre) – blir fort slitne. Husk pauser!
  • Tilrettelegging av prøver og eksamen

Tilrettelegging av engelskfaget:

  • Nye gloser introduseres med lydskrift
  • Ordsamlinger knyttet til tema
  • Bruk av bilder
  • Skattkiste med gode ord og uttrykk
  • Trene muntlig i trygge omgivelser
  • Filmer og lydfiler må være tekstet
  • Eventuell lytteprøve med lesing erstattes av ukjent tekst

Tilretteleggingen av prøver og eksamen for hørselshemmede elever:

  • Forlenget tid med 1 time
  • Lesing av oppgave / forklaring av ord og uttrykk
  • Filmsnutter må være tekstet og eventuelle lydfiler må suppleres med tekst
  • Eget rom/hvilerom til disposisjon
  • Mulighet til å utdype skriftlig besvarelse muntlig i etterkant av prøve
    • Informasjon til sensor om kommunikasjon ved muntlig eksamen
    • Engelsk og fremmedspråk: Ved bruk av ukjent tekst har eleven krav på å kunne lese teksten. Ved muntlig eksamen erstattes eventuell lytteprøve med lesing av ukjent tekst. (Tidligere rundskriv SUE/Vg -96-008)

Referanser:

Birketveit, A, & Rugesæter, K. N. (2014). På tide å styrke engelskfaget. Artikkel, Bedre skole

Roaldset, D. (2014). Den sjette grunnleggende ferdighet: Sosiale ferdigheter. Artikkel, Bedre skole

Skaug, Ingebjørg (2005) Norsk språklydlære med øvelser, Cappelen akademisk forlag.

Skedsmo, G. (2003) Kvailtetsutvikling i skolene for hørselshemmede. Insititutt for lærerutdanning og skoleutvikling