Kronikk: Kronjuvelen HLF Briskeby

I anledning 60-årsjubileet deler vi en samling artikler som belyser HLF Briskebys historie og betydning. Artiklene ble opprinnelig publisert i HLFs fagblad «Din Hørsel». HLF Briskeby tar ikke ansvar for eksternt innhold. 

Opprinnelig trykket i Din Hørsel nummer 5/2016. 
Kronikk ved Sindre Falk, tidligere elev ved Briskeby videregående skole


Portrettbilde av Sindre Falk
Sindre Falk. Foto: Privat

I 60 år har Briskeby stadig søkt én ting. Å gi mennesker med hørselsutfordringer et bedre grunnlag for å kunne leve gode liv.

Men, hva er egentlig Briskeby? Hvorfor skal HLF eie og drive en skole og et kurs- og rehabiliteringssenter i et land med et av verdens beste utdannings- og helsesystemer? Mange er ikke klar over den lange og nære historien HLF og Briskeby har. Betydningen til senteret er viktig å kommunisere til medlemmene.

KOMPETANSE OG DYBDE
Jeg skriver denne teksten som tidligere elev og tillitsvalgt i HLF. Men, hattene mine er mange og jeg er også ansatt på HLF Briskeby. Mine synspunkter er ikke nødvendigvis institusjonens offisielle syn. Teksten er et forsøk på å beskrive noe av Briskebys betydning for brukerne såvel som å sette det hele i en litt større helse- og utdanningspolitisk kontekst. Jeg håper også at litt av det engasjementet som er på Briskeby vil skinne igjennom disse sidene.

Vi i HLF snakker om å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede. Det må skje på mange nivåer og områder. Nært, personlig og lokalt. Nasjonalt, politisk og prinsipielt. Det kanskje aller viktigste og mest følbare for mange er den imponerende likepersonsordningen vår som hjelper veldig mange mennesker. Men vi trenger også tilbud som Briskeby med mer kompetanse og dybde.

ET BEVISST VALG
Min personlige livshistorie er nært sammenflettet med Briskeby og HLF. Delvis av egen fri vilje og delvis ad tilfeldighetenes uutgrunnelighet. Jeg har et stort hørselstap og ser i tillegg svært dårlig (Usher syndrom). Dette førte meg inn i et lokallag i HLFU på midten av 90-tallet. Slik hørte jeg om Briskeby for første gang.

Som tenåring, 17 år gammel, flyttet jeg fra Nord-Norge for å bo alene på hybel og gå på Briskeby. Det var et bevisst valg jeg tok. Motivene var mange og ikke nødvendigvis alltid like gjennomtenkte. Tenåringer er tenåringer! Det var eventyrlyst, nysgjerrighet og et ønske om å oppleve et nytt miljø man hadde hørt mye bra om. En ønskelig bieffekt for en ung kar lysten på livet var selvfølgelig å komme ut av skjørtefoldene til mor.

Bilde av Sindre Falk i 1998
Kronikkforfatteren utenfor gamle Briskeby i Oslo på elevkurs i 1998. Foto: HLF Briskeby

SOM Å KOMME HJEM
Jeg husker ennå følelsen av spenning, lett nervøsitet og opprømthet første gang jeg ruslet bortover innkjørselen til Briskeby i Lier. Nervøsiteten ga seg så snart jeg ble litt kjent med medelever og lærere. Snart ble den erstattet av en opplevelse av nærmest å komme hjem, til et sted som oser av trygghet, kunnskap, respekt og omsorg. Den følelsen opplever jeg fortsatt den dag i dag når jeg går samme vei. Ikke sjelden melder en annen tanke seg. Briskeby er en slags fysisk manifestasjon av, og et symbol på HLFs motto; EKO – engasjement, kunnskap og omsorg.

I ettertid er det klart at min første skoledag på Briskeby også var starten på engasjementet for et sted som er en svært positiv faktor i mange menneskers liv. Det er noe helt spesielt å se med egne øyne hvordan mennesker blomstrer, lærer, vokser og utvikler sin selvstendighet og personlighet. På meg har det gjort et uutslettelig og varig inntrykk og er grunnlag for mitt arbeid for hørselssak og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

KUNNSKAP OG SELVINNSIKT
Det er ingen hemmelighet at mange unge mennesker med hørselsproblemer sliter både faglig og sosialt i vanlig skole. Mange har vært utsatt for mobbing og trakassering. De har ikke hatt det så godt som de kunne eller burde ha det. De har ikke fått utviklet og utnyttet sitt potensiale. Det er heller ingen hemmelighet at voksne med tilstander som nedsatt hørsel, tinnitus og ménière også kan ha utfordringer på livets ulike arenaer. Ung eller voksen, alle trenger vi redskaper som kunnskap og selvinnsikt for å ha en mulighet til å ta kontroll over og mestre våre liv og hverdag.

På Briskeby er man én av mange, normalt unormal. Man blir akseptert, respektert, støttet og oppmuntret til å utvikle seg faglig, sosialt og som menneske. Dét er en nesten ubeskrivelig verdifull erfaring på livets vei.

LIKEVERD OG INKLUDERING
Briskeby driver med hørsel, men det er ikke det dette senterets eksistens egentlig handler om. Fundamentet er tanken og prinsippet om at alle mennesker har rett til å delta. Til å være likeverdige og inkluderte i samfunnet. Til å ha god livskvalitet og en meningsfull eksistens. Briskeby er et privat initiativ og en praktisk fremtvungen løsning for å tilføre mennesker spesialkompetanse. Et forsøk på å utligne storsamfunnets stadig så vaklende integrering av og tilrettelegging for mennesker som har litt andre behov enn snittet. Briskeby gir mennesker hammeren som gjør det mulig å drive spikeren, eller i overført betydning, dem selv, inn i samfunnets mangslungne tre.

MELLOM BARKEN OG VEDEN
I et utopienes Norge ville det ikke vært behov for et sted som HLF Briskeby. Skoleverket og helsevesenet ville hatt den nødvendige kompetansen og tilbudet. Samfunnet ville skåret alle over en individuelt tilpasset kam. Slik er det dessverre ikke og det plasserer ideelle interesseorganisasjoner mellom barken og veden. Samfunnsorganiseringen vår er, til tross for visse utglidninger de siste årene, basert på at det offentlige tar vare på innbyggerne og søker å dekke deres sosiale og helsemessige behov. Det er derfor vektige prinsipielle spørsmål som melder seg om private aktører på skole-, helse- og rehabiliteringsområdet. Spesielt når det er snakk om faktiske nødvendigheter og ikke for eksempel kosmetisk kirurgi.

FAGLIG AUTORITET
HLF har, som flere andre lignende organisasjoner, valgt en realistisk og jordnær tilnærming. Man har selv skapt institusjonen som dekker behovet man opplever eksisterer. Samtidig søker man å finansiere gildet gjennom samarbeid med det offentlige. Dette kompromisset kommer ikke uten fallgruver, men det er likevel det beste alternativet vi har. Det er ikke bare utenkelig å ikke gi målgruppen noe tilbud. Det er også i moralsk forstand umulig å forsvare for landets (og verdens) største interesseorganisasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. HLF må gjøre noe.

HLF blir stadig en mer veldrevet og robust organisasjon. Mye tyder på at vi er i en gullalder og våre muligheter til å få gjennomslag for sakene våre øker år for år. I HLF Briskeby har vi også en institusjon som ved siden av faktisk å hjelpe hundrevis av mennesker hvert år også er en faglig autoritet og en unik samling av kompetanse og erfaring. I dette ligger det ytterligere en dimensjon. Briskeby er også et eksempel ovenfor politikere og myndigheter på hvordan man kan løse et problem. Stedets blotte eksistens synliggjør også målgruppens behov.

Illustrasjon til kronikk Kronjuvelen HLF Briskeby
Dagens HLF Briskeby i Lier. Foto: Tor Slette Johansen

GRASROTA ER HLFS HJERTE
Når alle disse synspunktene er presentert i denne hyllesten, så gjenstår det ett vi ofte overser og det er kanskje det mest utrolige av alle. HLF eier Briskeby, men finansierer ikke driften. Det betyr at HLFs medlemmer og landets hørselshemmede i realiteten får både i pose, sekk og halve kongeriket! Gled deg og vær stolt over Briskeby. Glem likevel ikke at de viktigste ambassadørene for Briskeby ikke er HLF sentralt eller idealister som meg. Det er og vil alltid være hjertet og sjelen til HLF; grasrota og medlemmene.

BRISKEBY FLERE STEDER
Briskeby har fortsatt stort potensiale for vekst. Institusjonen hjelper mange mennesker, men det er åpenbart at det er mange man aldri når. Flere brukere betyr at rammene må økes og at behovet synliggjøres i enda større grad. Det er en selvforsterkende spiral. Min drøm er sentre som Briskeby flere steder i landet og at det skal være både praktisk og faktisk mulig for landets snart én million hørselshemmede å få den hjelpen de trenger. 

Kort sagt – like muligheter for alle!

PS! Andre artikler i denne serien er: HLF Briskeby – et kraftsentrum, Rektoren og hennes hjertebarn, FoU – et nytt ben å stå på

Les mer i Din Hørsel nr. 5/2016